Hva er migrene – og hvorfor reagerer hjernen?

Migrene er en primær hodepinelidelse

En primær hodepinesykdom betyr at selve hodepinen er sykdommen. Det skyldes ikke nødvendigvis en svulst, infeksjon, blødning eller blodpropp. Det er derfor typisk migrene med normal nevrologisk undersøkelse ofte diagnostiseres på bakgrunn av sykehistorien og ikke på grunnlag av skanning.

Det avgjørende er mønsteret. Migrene kan være ensidig eller bilateral, bankende eller trykkende, med eller uten aura, og med eller uten oppkast. Diagnosen handler derfor om helheten: varighet, grad av smerte, medfølgende symptomer, funksjonstap, repetisjon over tid og fravær av faresignaler.

Internasjonalt definerer ICHD-3 migrene uten aura som tilbakevendende anfall som vanligvis varer 4-72 timer hos voksne, har typiske migrenetrekk og ledsages av kvalme eller oppkast, eller følsomhet for lys og lyd.

Typiske symptomer

Mange forbinder migrene med sterke, bankende smerter på den ene siden av hodet. Dette er vanlig, men ikke et krav. Noen opplever trykkende smerter, smerter på begge sider, smerter bak øyet, ømhet i nakken eller sterk følsomhet for lys, lyd, lukt og bevegelse.

Kvalme er også typisk. Hos noen blir kvalmen så betydelig at tabletter virker dårligere fordi magetømmingen kan gå langsommere under anfallet. Det er en grunn til at en lege noen ganger kan anbefale medisiner mot kvalme eller andre formuleringer.

Hos barn kan migrene se annerledes ut. Hodepinen kan være kortere, mer bilateral og ledsaget av magesmerter, blekhet, irritabilitet, oppkast eller et klart behov for søvn.

• Moderat til alvorlig hodepine.
• Forverring ved normal aktivitet.
• Kvalme eller oppkast.
• Lys- og lydfølsomhet.
• Tretthet, konsentrasjonsvansker og ømhet etter anfall.

Hvem får migrene?

Migrene rammer både barn, unge og voksne. Forekomsten er omtrent den samme hos gutter og jenter før puberteten, men etter puberteten blir migrene tydelig hyppigere hos kvinner. Hormonelle svingninger, spesielt endringer i østrogen, spiller en viktig rolle for mange.

Globalt er migrene blant de mest utbredte og ødeleggende nevrologiske sykdommene. WHO beskriver hodepinesykdommer som svært vanlige over hele verden, og nyere globale analyser anslår at migrene rammer over én milliard mennesker.

Arv betyr også mye. De fleste tilfeller skyldes mange genetiske faktorer med liten effekt, mens sjeldne former som familiær hemiplegisk migrene kan være knyttet til mer spesifikke mutasjoner. En familiehistorie øker sannsynligheten, men er ikke nødvendig for diagnosen.

Hvorfor får du migrene?

Den mest praktiske forklaringen er en terskelmodell. Noen mennesker har en biologisk sårbarhet i hjernen. Når stress som mangel på søvn, hormonell nedgang, stress, faste, dehydrering, alkohol, sterkt lys eller sensorisk overbelastning hoper seg opp, kan terskelen overskrides.

Dette betyr ikke at utløseren er den egentlige årsaken. Sjokolade, lys eller stress kan være det som velter lasset den dagen, men migrenen ligger i hjernens måte å regulere smerte, sanser og autonome funksjoner på.

Forskningen peker på flere systemer: hypothalamus kan være aktiv tidlig i anfallet, trigeminovaskulære baner medierer smerte fra hjernehinnene og blodårene, og CGRP kan forsterke smerte- og betennelsessignaler. I aura spiller trolig kortikal spredende depresjon en sentral rolle.

Den gamle ideen om migrene som en ren karsykdom er derfor for snever. Migrene er i dag forstått som en nevrobiologisk og nevrovaskulær sykdom, hvor smerteveier, sensorisk prosessering, nevropeptider, hormoner og hjernens nettverk fungerer sammen.

Migrene eller vanlig hodepine?

Hodepine er et symptom; Migrene er en spesifikk nevrologisk hodepinesykdom. Det tilsvarer forskjellen mellom hoste og astma: den ene beskriver en opplevelse, mens den andre beskriver et tilbakevendende sykdomsmønster med egne kriterier og mekanismer.

Migrene påvirker vanligvis funksjon og sanser mer enn vanlig mild hodepine. Kvalme, forverring ved bevegelse og behov for å trekke seg tilbake fra lys og lyd tyder på migrene, mens spenningshodepine oftere er mildere, trykkende og ikke blir verre med aktivitet. Imidlertid kan de to typene forekomme hos samme person.

Hvordan migrene kjennes, kan variere fra anfall til anfall. Guiden om migrenesymptomer går gjennom forvarsler, smerte, kvalme, aura og etterfasen, mens guiden om migreneanfall samler forløp, varighet og en praktisk anfallsplan.

Migrene med aura er en egen form med reversible nevrologiske symptomer. Aura må skilles fra vanlige forvarsler og fra akutte nevrologiske tilstander, særlig ved første episode eller når mønsteret har endret seg.

Les også de utdypende guidene våre om migrene med aura, sykehistorie, CGRP, utløsere, migrenesymptomer, migreneanfall og spenningshodepine.