Migrene med aura – gjenkjenn forløpet og reager på avvik

Hva er migrene med aura?

Migrene med aura er en form for migrene med tilbakevendende, fullt reversible nevrologiske symptomer. ICHD-3 krever minst to anfall og beskriver syns-, føle-, språk-, motoriske, hjernestamme- eller retinale symptomer. Minst tre av seks karakteristika må være til stede, blant annet gradvis utvikling, flere symptomer etter hverandre, varighet på 5-60 minutter, ensidighet, positive fenomener eller hodepine innen 60 minutter. ^[1]

Positive symptomer betyr at noe legges til: lysglimt, sikksakk eller prikking. Negative symptomer betyr tap av funksjon: et manglende område i synsfeltet eller nummenhet. Mange opplever en kombinasjon hvor et positivt fenomen beveger seg og etterlater et midlertidig nedfall.

Aura er ikke nødvendigvis et forvarsel lenge før anfallet. Den kan begynne før hodepinen, fortsette inn i hodepinefasen eller, mer sjelden, komme uten hodepine. Helsenorge beskriver at aura ofte utvikler seg gradvis og vanligvis varer mindre enn én time. ^[3]

Synaura, visuell aura og øyemigrene

Over 90 prosent av personer med migreneaura har visuelle symptomer under minst noen anfall. ^[1] De kan se blinkende lys, taggete linjer, flimring, fargede mønstre, et forstørret eller forvrengt område, eller en blind flekk som beveger seg over synsfeltet.

En typisk visuell aura påvirker bearbeidingen i hjernens synsbark og oppleves derfor ofte i synsfeltet til begge øyne, selv om det kan føles som om bare ett øye er rammet. Ikke test dette mens du kjører; stans trygt og unngå å kjøre eller bruke maskiner så lenge synet er påvirket. ^[3]

En plutselig gardin, vedvarende synstap, mange nye lysglimt eller symptomer på bare ett øye kan ha andre årsaker og bør vurderes raskt. Retinal migrene er sjelden og bør ikke selvdiagnostiseres som en forklaring på monokulært synstap.

Øyemigrene brukes ofte som et uformelt ord for synsaura, men betegnelsen er upresis. Vanlig visuell aura oppstår i hjernens synsbark og påvirker synsfeltet fra begge øyne. Retinal migrene er en sjelden diagnose med symptomer fra ett øye og kan først vurderes når andre årsaker til synstap er utelukket.

Sanseforstyrrelser og språksymptomer

Sensorisk aura kan begynne som prikking i en finger eller hånd og gradvis spre seg oppover armen til ansiktet, leppen eller tungen. Nummenhet kan følge. Den gradvise spredningen er et klassisk mønster, men ikke sikkert bevis på migrene.

Språkaura kan gjøre det vanskelig å finne ord, lese, forstå eller formulere setninger. Personen kan være våken og vite hva han eller hun vil si, men får ikke ordene ut. Det er forståelig at symptomet oppleves dramatisk.

Ny kraftsvikt i arm eller ben er ikke typisk for vanlig aura og bør vurderes raskt, særlig første gang. Hemiplegisk migrene finnes, men er sjelden og krever spesialistvurdering fremfor selvdiagnostisering på nett.

Aura uten hodepine og aura uten migreneanfall

Ja. ICHD-3 beskriver typisk aura uten påfølgende hodepine. Symptomene oppfyller aurakriteriene, men ingen hodepine følger innen 60 minutter. ^[1] Det omtales også som aura uten hodepine, aura uten migrene eller stille migrene, selv om auraen i seg selv kan være svært forstyrrende.

Første aura uten hodepine, ny aura etter 40-50 års alder, veldig kort eller veldig lang aura og utelukkende negative symptomer gjør differensialdiagnosen viktigere. I de situasjonene kan legen ha behov for å utelukke blant annet TIA, øyesykdom eller epileptiske fenomener.

En dagbok med starttidspunkt, rekkefølge, varighet og full tilbakegang er særlig nyttig. Legg merke til om synsfenomenet var i ett øye eller på samme side av synsfeltet med begge øyne, og om føle- eller språksymptomer fulgte.

Hva skjer i hjernen under auraen?

Den best dokumenterte mekanismen er kortikal spredende depresjon: en langsomt utbredende bølge av endret elektrisk aktivitet og påfølgende demping i hjernebarken. Når bølgen beveger seg gjennom synsbarken, samsvarer hastigheten med den gradvise forflytningen av synssymptomene. ^[2]

Aura skyldes altså ikke bare at en blodåre trekker seg sammen. Moderne migreneforskning ser på auraen som en nevrobiologisk prosess, mens den påfølgende hodepinen involverer blant annet trigeminovaskulære smertebaner og signalstoffet CGRP.

Mekanismen forklarer ikke alle variasjoner, og sjeldne auratyper har andre genetiske eller nettverkskomponenter. Dette er en av grunnene til at et typisk, tilbakevendende mønster og en normal nevrologisk undersøkelse står sentralt i diagnosen.

Aura eller blodpropp: når skal man reagere?

Migreneaura utvikler seg ofte gradvis, med positive symptomer som beveger seg over minutter. Et slag eller TIA kan oftere forårsake et plutselig funksjonstap. Men det er overlapp, og forskning viser at tidsforløp og symptomtype ikke alltid følger en enkel lærebokregel. Derfor må man ikke bruke en online sammenligning for å utelukke blodpropp. ^[6]

Ring 113 ved ny lammelse, skjevt ansikt, plutselige talevansker, nedsatt bevissthet, akutt synstap eller eksplosiv hodepine. Søk også rask vurdering ved første tydelige aura, symptomer som ikke går over som vanlig, eller et forløp som er helt annerledes enn før.

Den absolutte risikoen for hjerneslag er fortsatt lav for de fleste, men migrene med aura er assosiert med en økt relativ risiko for iskemisk hjerneslag. Røyking og østrogenholdig kombinert hormonell prevensjon kan påvirke risikobildet, så prevensjon bør diskuteres med lege. NICE anbefaler at kombinerte hormonelle prevensjonsmidler ikke rutinemessig bør tilbys for migrene med aura. ^[5]

Behandling av migrene med aura

Akuttmedisin behandler først og fremst den påfølgende hodepinen og ledsagende symptomer; den stopper ikke nødvendigvis selve auraen. Norske og internasjonale kilder anbefaler generelt å ta en triptan når hodepinen begynner, fremfor ved det første aurasymptomet. ^{[3, 4]} Den konkrete planen må tilpasses preparatet, annen sykdom, graviditet og øvrige medisiner.

Under auraen bør man stoppe bilkjøring og arbeid med maskiner, finne et trygt sted og redusere skarpt lys og belastende lyd. En enkel anfallsplan reduserer antallet beslutninger når syn eller språk er påvirket.

Ved hyppige eller belastende anfall kan forebyggende migrenebehandling vurderes. Behovet avhenger ikke bare av antall anfall, men også av varighet, funksjonstap, effekt av akuttmedisin og risiko for medikamentoverforbruk. Den separate guiden til migrenemedisin forklarer forskjellen mellom akutt og forebyggende behandling.

Slik forbereder du en medisinsk vurdering

Beskriv auraen og resten av migreneanfallet som et forløp fremfor ett enkelt symptom: Hva kom først? Hvor begynte det? Flyttet symptomet seg? Hvor lenge varte det? Forsvant det helt? Kom hodepinen før, under eller etter? Det forteller mer enn bare ordet synsforstyrrelse.

Ta med deg en hodepinekalender og registrer både aura- og hodepinedager, menstruasjon, akuttmedisinering og funksjonstap. Hvis du kan tegne det visuelle mønsteret i etterkant, kan det også gjøre beskrivelsen mer nøyaktig.

Ved et kjent, stabilt mønster og normal nevrologisk undersøkelse er bildeundersøkelse ikke alltid nødvendig. Ved atypiske symptomer, varselsignaler eller et endret mønster avgjør legen om det er behov for videre utredning.

Les også de utdypende guidene våre om forvarsler, migrenemedisin, forebyggende migrenebehandling, hodepinekalender, migreneanfall og det trigeminovaskulære systemet.