Migrenemedisin – hva brukes når og hvorfor?

To typer migrenemedisin med hvert sitt formål

Akuttmedisin mot migrene brukes under det enkelte anfallet. Målet er ikke bare mindre smerte, men også redusert kvalme og sansefølsomhet, og at normal funksjon vender tilbake uten raskt tilbakefall. IHS' globale anbefalinger fra 2024 samler migrenebehandling i praktiske spørsmål om valg, tidspunkt, effekt, tilbakefall og særlige situasjoner. ^[1]

Forebyggende medisin brukes for å redusere antall migrenedager, dempe anfallsstyrken og gjøre akuttbehandlingen mer effektiv. Internasjonale anbefalinger understreker samvalg, der anfallsbelastning, andre sykdommer, mulighet for graviditet, bivirkninger, pris og tilgang inngår. ^[2]

Noen medisiner kan ha både akutt og forebyggende bruk, men dosen, rytmen og kriteriene er ikke nødvendigvis de samme. Bruk derfor ikke en slik oversikt som personlig ordinasjon. Den konkrete planen skal komme fra lege, apotek og pakningsvedlegg.

Reseptfri migrenemedisin

Enkelte smertestillende midler og NSAIDs kan være det første steget i noen anfall. Eksempler er paracetamol, acetylsalicylsyre, ibuprofen og naproxen. De har ulike risikoprofiler og skal ikke regnes som innbyrdes utskiftelige. Magesår, nyresykdom, blodfortynnende midler, astma, graviditet og alder kan endre hva som er trygt.

Effekten er ofte best når den valgte behandlingen tas tidlig i hodepinefasen og i den avtalte enkeltdosen, fremfor som mange små doser. Internasjonale retningslinjer legger vekt på et tilstrekkelig behandlingsforsøk og på å endre strategi dersom et korrekt gjennomført forsøk ikke gir meningsfull effekt.

Treo og andre kombinasjoner er ofte nevnt i søk etter migrenepiller. Kombinasjonsprodukter kan inneholde flere aktive stoffer og eventuelt koffein. Kontroller alltid innholdet, slik at du ikke dobbeltdoserer samme virkestoff fra ulike pakninger, og tell alle dager med akuttmedisin.

Triptaner: migrenespesifikk akuttmedisin

Triptaner aktiverer bestemte serotoninreseptorer og er utviklet for akuttbehandling av migrene. Sumatriptan er det mest kjente virkestoffet, men det finnes flere triptaner med ulik innsettende effekt, varighet og legemiddelform. Hvis én triptan ikke virker etter korrekt bruk ved flere anfall, kan en annen fortsatt være relevant. ^{[1, 4]}

Tabletten, smeltetabletten, nesesprayen og injeksjonen absorberes annerledes. Ved tidlig oppkast eller uttalt kvalme kan en ikke-oral formulering være mer praktisk. Kvalmestillende medisin kan også inngå, fordi migrene kan forsinke magetømmingen.

Triptaner passer ikke for alle, blant annet ved enkelte hjerte- og karsykdommer eller tidligere blodpropp. Ved migrene med aura anbefaler norske og internasjonale kilder vanligvis at triptan tas når hodepinen starter, og ikke under selve auraen. ^[4] Ikke bruk andres resept eller et gammelt legemiddel uten å avklare om det fortsatt er trygt for deg.

Gepanter og nyere akuttbehandling

Gepanter hemmer CGRP-reseptoren, som står sentralt i migrenens smertebiologi. Noen gepanter brukes akutt, andre forebyggende, og enkelte kan ha begge bruksområder avhengig av godkjenningen. De gir ikke samme sammentrekning av blodkar som triptaner og kan derfor være relevant i visse situasjoner.

NICE anbefaler for eksempel rimegepant som en akutt mulighet for enkelte voksne når minst to triptaner ikke har gitt tilstrekkelig effekt, eller når triptaner er kontraindisert eller ikke tolereres og vanlige smertestillende heller ikke har vært nok. ^[3] Norske refusjons- og forskrivningsregler kan være annerledes, så tilgangen må avklares lokalt.

Nyere betyr ikke automatisk bedre for alle. Effekt, bivirkninger, interaksjoner, graviditet, pris og tidligere behandlinger bør vurderes sammen. Det er også viktig å følge utviklingen av kunnskap om hyppig bruk over tid.

Forebyggende migrenemedisin

Forebygging vurderes ved hyppige, langvarige eller funksjonsnedsettende anfall, utilstrekkelig effekt av akuttbehandling, kontraindikasjoner eller risiko for medikamentoverforbruk. Det finnes ikke én fast terskel, fordi fire korte og godt behandlede anfall belaster annerledes enn to anfall som varer i flere dager.

Klassiske alternativer inkluderer betablokkere, kandesartan, topiramat og amitriptylin. De er opprinnelig utviklet for andre sykdommer, men kan redusere migrene hos noen. Valget kan utnytte eller unngå andre virkninger. Blodtrykk, puls, søvn, humør, vekt, astma, nyrestein og mulighet for graviditet er eksempler på forhold som kan være avgjørende.

NICE anbefaler å diskutere fordeler og risikoer og vurdere behov etter 3-6 måneder. Topiramat bør ikke brukes til å forebygge migrene under svangerskapet og er underlagt spesifikke sikkerhetskrav hos personer som kan bli gravide. ^[3] Ikke stopp eller endre forebyggende medisin brått uten en avtalt plan.

CGRP-antistoffer og Botox mot migrene

CGRP-monoklonale antistoffer er målrettet forebyggende behandling mot migrene. Noen binder CGRP mens andre blokkerer reseptoren. European Headache Federation vurderer dem som effektive og generelt trygge forebyggende alternativer, men plasseringen i behandlingsforløpet avhenger av norske tilgangskriterier og den enkeltes situasjon. ^[5]

Botulinumtoksin type A brukes forebyggende ved kronisk migrene etter en standardisert injeksjonsprotokoll. Det er ikke det samme som kosmetisk Botox i noen få områder og er ikke en vanlig behandling ved episodisk migrene. NICE knytter bruken til manglende effekt eller egnethet av flere forebyggende behandlinger og til håndtering av medikamentoverforbruk. ^[3]

For begge behandlingstypene bør effekten vurderes på registrert migrene eller hodepinedager og funksjon i en forhåndsavtalt periode. En enkelt god eller dårlig uke er for usikker som grunnlag for avgjørelsen.

Når migrenepiller begynner å opprettholde hodepinen

Medikamentoverforbrukshodepine kan oppstå hos en person med en eksisterende hodepinesykdom når anfallsmedisin brukes regelmessig for ofte i mer enn tre måneder. ICHD-3 bruker ulike grenser: vanligvis minst 10 dager i måneden for triptaner, opioider, ergotamin eller kombinasjonspreparater, og minst 15 dager for enkle smertestillende midler, med hodepine minst 15 dager i måneden. ^[6]

Det er antall dager med anfallsmedisin, ikke antall tabletter, som er den viktigste praktiske måleenheten. Hvis du tar medisin morgen og kveld samme dag, er det fortsatt én medikamentdag. Tar du én tablett på fem forskjellige dager, er det fem medikamentdager.

Hyppig behov for akuttmedisin er et signal om at diagnosen, tidspunktet, preparatet og behovet for forebygging bør gjennomgås. Den detaljerte artikkelen om medikamentoverforbrukshodepine forklarer mønsteret og hvorfor en planlagt endring er bedre enn gjentatte spontane stopp.

Graviditet, prevensjon og andre sykdommer

Graviditet og amming endrer sikkerhetsvurderingen av både anfallsmedisin og forebyggende behandling. NICE omtaler paracetamol som en mulig anfallsbehandling under graviditet og anbefaler en konkret vurdering av triptaner eller NSAIDs. Forebyggende behandling under graviditet krever særskilt vurdering. ^[3] Norske anbefalinger og produktinformasjon må også følges.

Migrene med aura er relevant ved valg av hormonell prevensjon. Kombinert østrogenholdig prevensjon anbefales ikke rutinemessig ved aura i NICE-retningslinjen, og røyking påvirker risikobildet ytterligere. Ta temaet opp med legen i stedet for å stoppe prevensjonen uten en alternativ plan.

Fortell alltid legen om hjerte- og karsykdom, blodtrykk, astma, magesår, nyre- eller leversykdom, depresjon, epilepsi og all annen medisin eller kosttilskudd. Ved nye eller endrede symptomer på migrene, bør diagnosen også revurderes. En behandling kan virke godt mot migrene og samtidig være feil i akkurat din samlede helsesituasjon.

Hvordan vurdere om medisinen fungerer

For anfallsmedisin kan man over flere migreneanfall måle smertefrihet eller tydelig lindring etter et avtalt tidsrom, tilbakevending til normal funksjon, behov for ekstra medisin og om anfallet kommer tilbake innen 24 timer. Vurder flere anfall, med mindre alvorlige bivirkninger krever tidligere stopp.

Før forebyggende behandling starter, bør du ha en utgangsmåling: antall migrenedager, hodepinedager, medisindager og funksjonspåvirkning. Bruk en hodepinekalender slik at perioden før og etter behandlingsstart kan sammenlignes på samme grunnlag. Et realistisk mål kan være å halvere migrenedager ved episodisk migrene, men en mindre reduksjon kan fortsatt være viktig i kronisk migrene.

Registrer bivirkninger sammen med effekten. Den beste løsningen er ikke bare den som reduserer flest anfall, men den som samlet gir bedre funksjon og livskvalitet med akseptable ulemper.

Les også de utdypende guidene våre om migrene med aura, medikamentoverforbrukshodepine, hodepinekalender, migreneanfall, migrenebehandling og symptomer på migrene.