Migrenesymptomer – hele forløpet før, under og etter

De klassiske symptomene på migrene

De internasjonale ICHD-3-kriteriene beskriver migrene uten aura som tilbakevendende anfall der hodepinefasen hos voksne vanligvis varer 4-72 timer uten effektiv behandling. Smerten har minst to av fire trekk: ensidig plassering, pulserende karakter, moderat til sterk intensitet eller forverring ved vanlig aktivitet. I tillegg forekommer kvalme eller oppkast, eller både lys- og lydfølsomhet. ^[1]

Kriteriene er et klassifiseringsrammeverk, ikke en sjekkliste som må passe hvert enkelt anfall. Migrene kan også være bilateral, føles trykkende fremfor bankende og sitte bak et øye, i pannen, ved tinningen eller sammen med nakkesmerter. Det gjentatte helhetsmønsteret er viktigst.

Symptomer på migrene kan også variere fra anfall til anfall hos samme person. Derfor er en hodepinekalender ofte mer informativ enn en enkelt beskrivelse: noter varighet, smerte, medfølgende symptomer, medisinering, tap av funksjon og om anfallet ligner på tidligere.

• Moderat eller alvorlig hodepine, ofte med behov for å redusere aktivitetsnivået.
• Kvalme, nedsatt appetitt eller oppkast.
• Følsomhet for lys, lyd, lukt, berøring eller bevegelse.
• Forverring ved trapper, gange eller annen ordinær aktivitet.
• Konsentrasjonsvansker, tretthet og behov for hvile.

Forvarsler: tegn før hodepinen begynner

Noen merker at et migreneanfall er på vei før hodepinen begynner. Denne tidlige fasen kalles prodrom eller forfase. Mulige tegn er tretthet, gjesping, nakkesmerter, humørsvingninger, konsentrasjonsvansker, svimmelhet, økt tørste, hyppig vannlating eller sug etter bestemte matvarer.

En systematisk oversikt fant stor variasjon mellom studiene og understreket at forekomsten av forvarsler ikke kan fastslås nøyaktig ut fra datagrunnlaget. Det er derfor bedre å snakke om individuelle mønstre enn om universelle tegn. ^[3] Nyere dagbokdata fra en utvalgt gruppe som kjente sine egne forvarsler, pekte særlig på lysfølsomhet, tretthet, nakkesmerter, lydfølsomhet og konsentrasjonsvansker. ^[4]

Matsug blir ofte feiltolket som en trigger. Hvis suget etter sjokolade allerede er et tidlig migrenesymptom, kan sjokoladen få skylden for et anfall som faktisk hadde startet. En kalender hjelper til med å skille repeterende mønstre fra tilfeldige sammenfall.

Under anfallet: smerte, kvalme og sensorisk følsomhet

Hodepinefasen er ofte den mest belastende delen av et migreneanfall. Smertene kan øke over flere timer og gjøre det vanskelig å jobbe, lese, snakke, kjøre bil eller ta seg av vanlige gjøremål. Mange søker et mørkt og stille rom fordi sanseinntrykk oppleves som en ekstra belastning.

Kvalme er ikke et ubetydelig tilleggssymptom. Migrene kan påvirke magetømmingen, og oppkast kan gjøre tablettbehandling vanskelig. Dersom dette går igjen, er det aktuelt å snakke med legen om hvordan akuttbehandlingen bør organiseres, og om en annen legemiddelform eller behandling mot kvalme er bedre egnet. ^[6]

Nakkesmerter kan både være et tidlig symptom og en del av selve anfallet. Det betyr ikke automatisk at nakken er årsaken. Signaler fra nakke og hode deler nervebaner som også er involvert ved migrene, og nakkesmerter bør derfor vurderes sammen med det øvrige anfallsmønsteret.

Aura er noe annet enn vanlige forvarsler

Migrene med aura gir fullt reversible nevrologiske symptomer, oftest synsforstyrrelser, føleforstyrrelser eller språkforstyrrelser. Symptomer utvikler seg vanligvis gradvis over minst fem minutter, varer ofte 5-60 minutter, og kan følges av hodepine. ^[2]

Visuell aura kan bestå av sikksakklinjer, flimring, lysende figurer eller et område som mangler i synsfeltet. Sensorisk aura kan begynne som prikking i en hånd og spre seg oppover armen eller til ansiktet. Språkaura kan gjøre det vanskelig å finne eller formulere ord.

Auramigrene og forvarsler er derfor ikke det samme. Tretthet og gjesping er vanlige forvarsler, mens et visuelt fenomen som utvikler seg gradvis, er mer typisk for aura. Den detaljerte guiden til migrene med aura gjennomgår varighet, synsforstyrrelser, aura uten hodepine og forskjellen mellom aura og akutte nevrologiske varselsignaler.

Etter anfallet: migrenen kan vedvare

Når hodepinen avtar, er ikke anfallet nødvendigvis over. I etterfasen kan man føle seg utslitt, omtåket, irritabel, svimmel, sår eller fortsatt følsom for lys og lyd. Noen beskriver det som en migrenebakrus.

I den internasjonale CaMEO-studien rapporterte mange symptomer både før og etter hodepinefasen, og disse fasene var assosiert med uavhengig funksjonstap. Resultatene viser hvorfor anfallsbyrden ikke bør måles kun i timer med hodepine. ^[4]

Hvis mulig, planlegg litt rom rundt alvorlige anfall, og registrer hvor lenge etterfasen varer. Ved evaluering av behandling er raskere tilbakevending til normal funksjon et like relevant mål som mindre smerte.

Migrene eller hodepine av en annen type?

Spenningshodepine er oftere mild til moderat, trykkende og ikke forverret av vanlig aktivitet. Kvalme og tydelig følsomhet for lys og lyd taler mer for migrene, men de to typene kan forekomme hos samme person. Sammenligningen mellom spenningshodepine og migrene kan bidra til å sette ord på forskjellene.

Klyngehodepine gir typisk svært sterke, kortere og ensidige anfall rundt øyet med tårer, tett nese og uttalt rastløshet. Hodepine fra infeksjon, overforbruk av medisiner, øyesykdom eller andre årsaker krever en annen vurdering. Derfor bør nye eller uklare mønstre vurderes av en lege i stedet for selvdiagnostisering basert på én liste over symptomer.

Hos barn kan anfall være kortere og hodepinen oftere bilateral. Magesmerter, blekhet, oppkast, irritabilitet eller tydelig søvnbehov kan dominere mer enn den klassiske ensidige hodepinen. ^[5]

Faretegn: når skal du reagere?

Søk nødhjelp ved en plutselig, eksplosiv hodepine som topper seg i løpet av sekunder eller minutter, eller ved nye symptomer som lammelse, ansiktsasymmetri, vedvarende talevansker, kramper, nedsatt bevissthet, feber med nakkestivhet eller synstap. Første episode eller markant annerledes nevrologiske symptomer bør ikke uten videre antas å være kjent aura.

Oppsøk også lege ved et tydelig endret hodepinemønster, gradvis forverring, ny hodepine etter fylte 50 år, hodepine under graviditet eller kort tid etter fødsel, hodepine etter traume eller ny hodepine hos personer med kreft eller immunsuppresjon.

Den separate veiledningen til migrenediagnose og faresignaler samler spørsmålene legen vanligvis stiller og forklarer når skanning kan være aktuelt.

Slik beskriver du symptomene nøyaktig

Registrer i tre til seks uker hvis mulig: dato, starttidspunkt, varighet, plassering, smertegrad, kvalme, lys- og lydfølsomhet, aura, medisinering og effekt. Noter også hvor mye anfallet begrenset arbeid, søvn, trening eller familieliv.

Fortell legen om symptomene er nye, om de skifter side, om du har hodepinefrie dager, og hvor mange dager i måneden du bruker akuttmedisin. Dette gjør det lettere å skille episodisk fra kronisk migrene og oppdage overforbruk av medisiner.

Målet er ikke å stille diagnosen selv, men å gi et pålitelig bilde av forløpet. Et gjentatt mønster over tid er ofte mer diagnostisk verdifullt enn beskrivelsen av smerte alene.

Les også de utdypende guidene våre om migrene med aura, hodepinekalender, spenningshodepine og migrene, medikamentoverforbruk, migrenediagnose og varselsignaler og akuttbehandling.