Spenningshodepine – typiske tegn og hva som kan hjelpe

Typiske symptomer på spenningshodepine

Spenningshodepine beskrives ofte som et trykk, en hjelm, et bånd, en stram ring eller en tretthet i hodet. Smertene er ofte på begge sider, men kan også kjennes mest i pannen, tinningene, pannen, bakhodet, nakken, skuldrene eller kjevemusklene.

Smerten er vanligvis mild til moderat og ikke bankende. Det blir vanligvis ikke verre med vanlig aktivitet som å gå, gå trapper eller gjøre lette hverdagslige gjøremål. Dette skiller den fra klassisk migrene, hvor aktivitet ofte forverrer anfallet.

Det er vanligvis ingen oppkast og ingen tydelig migreneaura. Noen kan imidlertid ha lett følsomhet for lys eller lyd, og det kan være overlapp med migrene, spesielt hvis hodepinen er hyppig.

• Trykkende eller strammende smerte.
• Ofte tosidig.
• Mild til moderat intensitet.
• Vanligvis ikke aktivitetsforverret.
• Sårhet i nakke, skuldre, hodebunn, tinninger eller kjeve kan forekomme.

Episodisk og kronisk spenningshodepine

ICHD-3 deler spenningshodepine inn i sjelden episodisk, hyppig episodisk og kronisk spenningshodepine. Poenget handler hovedsakelig om antall dager med hodepine.

Hyppig episodisk spenningshodepine forekommer vanligvis 1-14 dager per måned i mer enn 3 måneder. Kronisk spenningshodepine er definert som hodepine minst 15 dager per måned i mer enn 3 måneder.

Dette skillet er viktig fordi kronisk spenningshodepine ofte krever en annen strategi enn isolerte episoder. Her må man se på medikamentoverforbruk, søvn, stress, smertefølsomhet, nakke og skuldre, humør, arbeid og eventuell forebyggende behandling.

Det er ikke alltid bare på grunn av anspente muskler

Navnet kan være misvisende. Spenningshodepine kan godt være relatert til muskelbelastning, nakke/skulder sårhet, kjevespenning, statisk skjermarbeid eller stress, men moderne forståelse er bredere enn bare muskelspenninger.

Ved episodisk spenningshodepine spiller perifere mekanismer ofte en større rolle. Det kan være ømhet i perikraniale muskler, tinninger, kjeve, nakke, skuldre og myofasciale triggerpunkter.

Ved kronisk spenningshodepine blir sentral sensibilisering viktigere. Dette gjør at nervesystemets smertebaner blir mer følsomme, slik at signaler fra muskler, hud, nakke eller kjeve lettere oppleves som smerte. Derfor er det ikke alltid nok med en massasje eller en enkelt ergonomisk endring.

Hva kan utløse eller opprettholde spenningshodepine?

Typiske medvirkende faktorer er mangel på søvn, uregelmessige måltider, dehydrering, langvarig statisk arbeid, skjermbelastning, dårlig variasjon i arbeidsstillinger, kjevespenninger, stress, bekymring, psykiske belastninger og for lite eller for ensidig fysisk aktivitet.

Dette betyr ikke at spenningshodepine er din egen feil. Dette gjør at hodepinen ofte oppstår i et samspill mellom kropp, nervesystem og hverdagsliv. Små belastninger kan samlet senke terskelen.

Hvis hodepinen er hyppig, er det bedre å se etter gjentatte mønstre enn etter en enkelt årsak. En hodepinekalender kan vise om hodepinen følger jobb, søvn, stress, medisinbruk, menstruasjon, skjermer eller bestemte belastninger.

Når bør du oppsøke lege?

Oppsøk lege hvis hodepinen er ny, hyppig, blir verre, påvirker jobb eller hverdag, krever smertestillende mange dager i måneden, eller om den ikke passer til et kjent mønster.

Søk nødhjelp for plutselig eksplosiv hodepine, nevrologiske symptomer, feber, nakkestivhet, nedsatt bevissthet, hodetraumer, nye smertefulle røde øyne med visuell påvirkning eller ny hodepine under graviditet eller etter fødsel.

Spenningshodepine er vanligvis ikke farlig, men diagnosen skal ikke brukes som forklaring på hodepine som er ny, markant annerledes eller ledsaget av varselsignaler.

Les også de utdypende guidene våre om migrene, kronisk spenningshodepine, sentral sensibilisering, hodepinekalendere, varselsignaler og medikamentoverforbruk.