Behandling av migrene – fra akutt hjelp til forebygging

Akuttbehandling av anfall

Akuttbehandling har best sjanse til å virke når den tas tidlig i hodepinefasen og i avtalt dose. Små gjentatte doser over mange dager gir ofte dårligere kontroll og øker risikoen for overforbruk av medisiner.

Det første trinnet er ofte paracetamol, acetylsalisylsyre eller NSAIDs som ibuprofen, naproxen eller diklofenak, avhengig av alder, mage, nyrer, blødningsrisiko, graviditet og andre medisiner. Det må vurderes individuelt.

Kvalme kan gjøre tabletter mindre effektive fordi migrene kan forsinke magetømmingen. Derfor kan kvalmestillende medisiner være en del av planen for noen.

Triptaner

Triptaner er migrenespesifikke akutte medisiner. Eksempler er sumatriptan, rizatriptan, zolmitriptan, eletriptan, almotriptan, naratriptan og frovatriptan.

Hvis en triptan ikke virker eller forårsaker bivirkninger, kan en annen triptan eller en annen formulering fortsatt virke. Nesespray, tabletter og injeksjoner kan ha ulik relevans avhengig av kvalme, oppkast og hvor raskt anfallet utvikler seg.

Triptaner tas vanligvis i starten av hodepinefasen og ikke under selve auraen. De passer ikke for alle, spesielt for visse hjerte- og karsykdommer, tidligere blodpropp eller ukontrollert høyt blodtrykk uten spesialistvurdering.

Gepanter og ditaner

Gepanter er småmolekylære CGRP-reseptorantagonister. Noen brukes akutt, andre forebyggende, og tilgjengeligheten varierer mellom land. Helsenorge beskriver gjeldende vilkår for enkelte CGRP-rettede legemidler på blå resept.

Gepanter kan være aktuelle dersom triptaner ikke virker, ikke tåles eller ikke er egnet. De er en del av den CGRP-rettede utviklingen som har gjort migrenebehandlingen mer målrettet.

Lasmiditan er en såkalt ditan og virker annerledes enn triptaner. Det er ikke vasokonstriktivt, men kan forårsake tretthet, svimmelhet og påvirke respons. Tilgjengelighet og regler varierer.

Når gir forebyggende behandling mening?

Forebyggende behandling vurderes typisk ved hyppige anfall, sterkt invalidiserende anfall, utilstrekkelig akutt effekt, høyt medisinforbruk, risiko for overforbruk av medisiner eller kronisk migrene.

Klassiske forebyggende medisiner er ofte utviklet for andre sykdommer, men kan virke mot migrene. Det kan være betablokkere, kandesartan, topiramat, amitriptylin, flunarizin og andre valg avhengig av land, praksis og personens øvrige helse.

Valget bør ta hensyn til komorbiditet. En betablokker kan være aktuelt ved enkelte typer hjertebank eller blodtrykk, men dårlig for astma eller lav puls. Amitriptylin kan hjelpe mot søvnproblemer, men forårsaker tretthet og munntørrhet. Topiramat kan virke, men kan gi kognitive bivirkninger og er problematisk dersom du ønsker å bli gravid.

Botox, CGRP-antistoffer og nyere forebygging

Botulinumtoksin brukes forebyggende ved kronisk migrene, ikke vanlig episodisk migrene. Det gis etter faste protokoller og vurderes typisk i spesialisert regi.

CGRP monoklonale antistoffer er målrettede forebyggende behandlinger. Erenumab blokkerer reseptoren, mens fremanezumab, galcanezumab og eptinezumab binder CGRP-liganden. Europeiske retningslinjer anbefaler dem som effektive og generelt trygge for migreneforebygging.

I Norge reguleres tilgang og refusjon gjennom nasjonale vilkår. Helsenorge beskriver at enkelte CGRP-rettede behandlinger kan gis på blå resept når kriteriene er oppfylt.

Hva er et realistisk behandlingsmål?

Målet er sjelden null migrene. Et realistisk mål kan være minst 50 prosent færre migrenedager, mildere anfall, bedre effekt av akuttmedisin, færre sykedager, mindre medikamentoverforbruk og bedre livskvalitet.

Ved kronisk migrene kan en reduksjon på flere hodepinedager per måned være svært betydelig. Det viktige er å måle både antall dager, alvorlighetsgrad, funksjon og hvor mye akuttmedisin som brukes.

God behandling er derfor en pågående prosess, ikke en enkelt resept.

Et helhetlig behandlingsopplegg skal kunne brukes i hverdagen

De nyeste globale anbefalingene fra International Headache Society deler akutt og forebyggende behandling inn i praktiske beslutninger: behandlingsmål, hva som utgjør et tilstrekkelig behandlingsforsøk, neste trinn ved manglende effekt og håndtering av særlige risikoer. Det gjør planen mer nyttig enn en løs liste over legemidler.

En god anfallsplan har minst fire deler: en trygg akuttstrategi, en grense for medisindager, kriterier for forebygging og et avtalt tidspunkt for evaluering. Den fordypende guiden om migrenemedisin gjennomgår smertestillende, triptaner, gepanter, kvalmestillende behandling, CGRP-legemidler og Botox, mens denne siden samler hele behandlingsforløpet.

Ikke-medisinske tiltak kan støtte planen uten å erstatte den. Regelmessig søvn, måltider, væske, gradert trening, stressmestring og realistisk bruk av hvile eller temperatur kan redusere belastningen eller gjøre anfall lettere å håndtere. Unngå et så strengt triggerregime at hverdagen styres av frykt.

Effekten bør vurderes på migrenedager, medisindager, funksjon og bivirkninger over tid. Ved hyppige anfall, usikker diagnose, atypisk aura, graviditet, behandlingssvikt eller mistanke om medikamentoverbruk kan nevrologisk vurdering være aktuelt.

Les også de utdypende guidene våre om hodepinedager, medikamentoverforbruk, kronisk migrene, CGRP, graviditet, migrenemedisin, anfallsplan, atypisk aura.