Behandling av spenningshodepine – en plan som tåler hverdagen

Start med riktig diagnose

Behandling avhenger av om det er sjelden episodisk spenningshodepine, hyppig episodisk spenningshodepine, kronisk spenningshodepine, migreneoverlapping, overforbruk av medisiner eller sekundær hodepine.

Hvis hodepinen er hyppig, bør ikke diagnosen bare baseres på en enkelt dag. En hodepinekalender viser antall hodepinedager, medikamentdager, migrenetrekk, triggere og effekt av behandlingen.

Ved faresignaler eller ny, annerledes hodepine, ikke start egenbehandling. Her bør medisinsk vurdering komme først.

Ikke-medisinsk behandling

Ikke-medisinske tiltak er nøkkelen, spesielt ved hyppige eller kroniske spenningshodepine. Det handler ikke om perfekte rutiner, men om å senke den totale belastningen på smerte- og muskelapparatet.

Praktiske fokusområder er stabil søvn, nok væske, regelmessige måltider, skjermpauser, variasjon i arbeidsstillinger, visuell belastning, kjevespenninger, fysisk aktivitet og stressmestring.

Helsenorge legger vekt på regelmessig aktivitet, stressmestring og fysioterapi med blant annet avspenningsøvelser. Passiv behandling alene, som massasje uten en aktiv plan, har vanligvis mindre varig effekt.

• Ta korte pauser fra arbeid med statisk skjerm.
• Bytt arbeidsstilling før nakke og skuldre låses.
• Tren gradvis nakke, skuldre og øvre del av ryggen.
• Bruk avslapning eller pust ved høy beredskap.
• Før dagbok slik at du kan se om tiltakene faktisk hjelper.

Akuttmedisin mot spenningshodepine

For isolerte episoder kan paracetamol, acetylsalisylsyre eller NSAIDs være aktuelt, avhengig av alder, mage, nyrer, blødningsrisiko, graviditet og andre medisiner. Det bør vurderes individuelt.

NICE anbefaler å vurdere acetylsalisylsyre, paracetamol eller NSAIDs som akuttbehandling ved spenningshodepine, men fraråder opioider. Acetylsalisylsyre bør ikke gis til personer under 16 år på grunn av risikoen for Reyes syndrom.

Poenget er ikke å unngå all medisinering. Poenget er å bruke det strategisk og unngå at akuttmedisin blir en hyppig vane som opprettholder hodepine.

Hva bør unngås?

Opioider bør unngås ved spenningshodepine. De utgjør en risiko for avhengighet, bivirkninger, dårlig langvarig hodepinekontroll og overforbruk av medisiner.

Triptaner, gepanter og ergotaminer er migrenespesifikke legemidler og er vanligvis ikke førstevalg ved ren spenningshodepine. Dersom migrenespesifikk medisin har tydelig effekt, kan det være tegn på overlapp med migrene og bør vurderes nærmere.

Det er også en feil å bare jage lokal spenning hvis hodepinen er kronisk. Ved sentral sensibilisering må planen ofte også inneholde søvn, smerteforståelse, gradert aktivitet, stress og medisinbruk.

Forebyggende behandling for hyppig eller kronisk spenningshodepine

Forebyggende behandling kan vurderes ved kronisk eller hyppig episodisk spenningshodepine, spesielt hvis hodepinen påvirker funksjon, søvn, arbeid eller livskvalitet, eller hvis akuttmedisiner brukes for ofte.

Amitriptylin er ofte førstevalget i retningslinjer for forebygging av kronisk spenningshodepine. Den brukes i lavere doser enn ved depresjon og startes typisk lavt med gradvis justering etter effekt og bivirkninger. Det må vurderes og foreskrives av lege.

Mirtazapin eller venlafaksin kan være alternativer hos utvalgte individer, men bevisene er mindre sterke. Behandlingen bør følges med en hodepinekalender, slik at man kan se om antall dager, styrke eller medisinforbruk går ned.

Kulde, varme og ro som støtte

Noen opplever at ro, dempet lys, kulde eller varme gjør det lettere å komme seg gjennom en hodepinedag. Det behandler ikke selve hodepinesykdommen, men kan være et praktisk lindrende tiltak.

Ved spenningshodepine kan varme føles bra for nakke og skuldre hos noen, mens kulde kan føles bedre rundt pannen, tinningene eller øynene hos andre. Det er individuelt og bør sees på som støtte ved siden av selve planen.

Dersom hodepinen blir hyppig, bør lindrende tiltak ikke erstatte diagnose, dagbok og vurdering av medisinbruk.

Les også de utdypende guidene våre om hodepinekalendere, overlapp med migrene, medikamentoverforbruk, sentral sensibilisering og spenningshodepine.