Typer av migrene – likheter, forskjeller og riktig oppfølging

Migrene uten aura

Migrene uten aura er den vanligste typen. Det beskrives ofte som anfall med moderat til alvorlig hodepine, forverring ved aktivitet og medfølgende symptomer som kvalme eller følsomhet for lys og lyd.

ICHD-3 krever minst fem anfall for den formelle klassifiseringen fordi individuelle anfall kan ligne andre hodepinetilstander. Hos barn og unge kan anfallene være kortere og smertene oftere bilaterale.

Mange med migrene uten aura har også tydelige forvarsler eller symptomer i etterfasen. Det kan være tretthet, gjesping, nakkestivhet, matsug eller utmattelse etter anfallet.

Migrene med aura

Migrene med aura innebærer forbigående nevrologiske symptomer. Synsaura er mest vanlig og kan oppleves som flimring, sikksakklinjer, lysende figurer eller blindsoner. Andre former for aura kan gi prikking, føleforstyrrelser eller språkvansker.

Aura utvikler seg vanligvis gradvis og forsvinner igjen. Det er nettopp den gradvise utviklingen og reversibiliteten som ofte skiller kjent aura fra mange akutte nevrologiske hendelser, men forskjellen er ikke sikker nok for selvdiagnostisering ved nye symptomer.

Mange har både anfall med aura og anfall uten aura. Det er derfor ikke uvanlig at migrenemønsteret varierer fra gang til gang.

Kronisk migrene

Kronisk migrene er definert som hodepine minst 15 dager per måned i mer enn 3 måneder, med minst 8 dager per måned med migrenekarakter. Det er ikke bare mange anfall; det er et annet belastningsnivå.

Kronisk migrene kan utvikle seg fra episodisk migrene. Risikofaktorer kan være høy anfallsfrekvens, overforbruk av medisiner, søvnproblemer, stress, depresjon, angst, overvekt eller andre smertetilstander.

Ved kronisk migrene er hodepinekalender og medisintelling spesielt viktig. Det er vanskelig å behandle effektivt hvis du ikke vet hvor mange dager det faktisk er hodepine, migrene og akuttmedisin.

Menstruasjonsrelatert migrene

Menstruasjonsrelaterte migrene oppstår vanligvis i dagene rundt menstruasjonen. Det forklares ofte med et fall i østrogen og hos noen kan det være lengre varig, mer intens og vanskeligere å behandle enn andre anfall.

Hvis mønsteret er tydelig, kan en kalender hjelpe til med å forutsi anfall og planlegge behandling med legen. Det er spesielt aktuelt hvis anfallene kommer veldig regelmessig i samme del av syklusen.

Migrene med aura er også viktig for valg av prevensjon, fordi østrogenholdig kombinert hormonell prevensjon kan være problematisk med aura og vaskulære risikofaktorer.

Vestibulær migrene

Vestibulær migrene gir svimmelhet, balanseproblemer, bevegelsesfølsomhet og kvalme. Noen har klassisk migrenehodepine samtidig, mens andre først og fremst opplever svimmelhet.

Tilstanden kan forveksles med øre/balanseproblemer, Ménières sykdom, angst eller nakkerelatert svimmelhet. Nye eller atypiske vertigoanfall bør derfor vurderes faglig, spesielt ved hørselstap, nevrologiske symptomer eller markert forandring.

Sjeldne auraformer

Hemiplegisk migrene er en sjelden form der auraen kan forårsake midlertidig tap av kraft eller lammelseslignende symptomer. Første anfall eller ny type kraftreduksjon må vurderes som mulig slag/TIA inntil annet er avklart.

Migrene med hjernestammeaura kan gi svimmelhet, dobbeltsyn, talevansker, tinnitus, nedsatt hørsel, koordinasjonsvansker eller tap av bevissthet uten motorisk svakhet. Fordi symptomene overlapper med alvorlige tilstander, krever typen grundig vurdering.

Netthinnemigrene er sjelden og involverer forbigående visuelle symptomer på det ene øyet. Det må ikke forveksles med vanlig visuell aura, som typisk kommer fra hjernebarken og kan oppleves i synsfeltet i stedet for i selve øyet.

Migrene hos barn og ungdom

Hos barn kan migrene være kortere, mer bilateral og vanskeligere å beskrive. Barnet kan bli blekt, trøtt, irritabelt, kaste opp eller klage over magesmerter. Behovet for å sove eller trekke seg tilbake fra lys og lyd kan være mer åpenbart enn selve beskrivelsen av smerten.

Før puberteten er migrene omtrent like vanlig hos gutter og jenter. Etter puberteten blir migrene hyppigere hos jenter, noe som passer med den hormonelle påvirkningen man også ser hos voksne.

Behandling hos barn bør alltid vurderes med tanke på alder, vekt, skole, bivirkninger og familiehistorie. AAN/AHS har egne retningslinjer for akutt og forebyggende behandling hos barn og unge.

Les også de utdypende guidene våre om migrene uten aura, migrene med aura, kronisk migrene, hodepinekalendere, medikamentoverforbruk og prevensjon.