Migrene
Ofte moderat til alvorlig, forverret av aktivitet og ledsaget av kvalme, lysfølsomhet eller lydfølsomhet.
Hodepine forklart
Hodepinetyper og varselsignaler – når bør du reagere?
Hodepine er ikke én sykdom. Det kan være en primær hodepinelidelse som migrene, spenningshodepine eller klasehodepine, men det kan også være et symptom på noe annet. Det viktige er å kjenne mønsteret, gjenkjenne faresignaler og vite når hodepine bør vurderes av lege.
De store hodepinegruppene
De fleste tilbakevendende hodepine er primære, men diagnosen avhenger av mønsteret, medfølgende symptomer og faresignaler.
Spenningshodepine
Vanligvis pressende eller strammende, ofte på begge sider og vanligvis mild til moderat.
Klyngehodepine
Sjelden, men svært intens. Smerten sitter ofte rundt det ene øyet og ledsages av tåreflod, rødt øye eller tett nese.
Sekundær hodepine
Skyldes en annen tilstand, for eksempel infeksjon, traume, medikamentoverforbruk, øyesykdom eller sykdom i blodårene.
Slik vurderes hodepine rent praktisk
Mønster
Er hodepinen ny, tilbakevendende, daglig, intermitterende eller gradvis økende?
Medfølgende symptomer
Kvalme, lysfølsomhet, aura, feber, nakkestivhet, øyesymptomer og nevrologiske symptomer endrer vurderingen.
Medisinforbruk
Hyppig bruk av akutt hodepinemedisin kan i seg selv opprettholde eller forverre hodepine.
Varselsignaler
Den første eller verste hodepinen, plutselig hodepine eller et markant annerledes mønster skal ikke uten videre forklares som vanlig hodepine.
Hva er hodepine?
Hodepine er smerter i hodet, ansiktet, nakken eller overgangen mellom nakken og skallen. Hjernen i seg selv har ikke vanlige smertereseptorer på samme måte som hud og muskler. Smerten kommer vanligvis fra smertesensitive strukturer som hjernehinnene, blodårene, kranienerver, nakke- og hodebunnsmuskler, bihuler, øyne, tenner, kjeveledd eller smertebanene i nervesystemet.
Dette er grunnen til at hodepine kan føles svært forskjellig. Smerten kan være trykkende, bankende, stikkende, knivskarp, ensidig, tosidig, anfallsvis eller nesten konstant. Den kliniske vurderingen handler ikke bare om hvor det gjør vondt, men også om varighet, hyppighet, medfølgende symptomer, utvikling over tid og om det finnes varselsignaler.
WHO beskriver hodepinelidelser som noen av de vanligste nevrologiske tilstandene i verden. Det gjør dem ikke uviktige. Tilbakevendende hodepine kan påvirke jobb, søvn, familie, konsentrasjon og livskvalitet betydelig.
Primær og sekundær hodepine
Primær hodepine betyr at hodepinen er selve sykdommen. Migrene, spenningshodepine og klasehodepine er hovedeksemplene. Her er målet å stille en positiv diagnose ut fra mønsteret og behandle hodepinesykdommen direkte.
Sekundær hodepine betyr at hodepinen skyldes noe annet. Det kan være overforbruk av medisiner, infeksjon, hodetraumer, øyesykdom, bihuleproblemer, tann- eller kjeveproblemer, blodåresykdom, høyt eller lavt trykk rundt hjernen eller andre sykdommer.
De fleste tilbakevendende hodepine er ikke farlige, men ny eller endret hodepine bør vurderes annerledes enn et kjent, stabilt mønster. Det er spesielt viktig hvis hodepinen er plutselig, svært alvorlig eller ledsaget av nevrologiske symptomer.
De viktigste typene hodepine
Migrene varer vanligvis fra timer til dager og kan forårsake kvalme, lysfølsomhet, lydfølsomhet og forverring ved aktivitet. Noen har en aura med synsforstyrrelser, føleforstyrrelser eller talevansker før eller under anfallet.
Spenningshodepine er den vanligste typen hodepine. Den er vanligvis pressende eller stram, ofte på begge sider av hodet, mild til moderat og vanligvis ikke forverret av vanlig aktivitet. Imidlertid kan det fortsatt være veldig stressende, spesielt hvis det blir hyppig eller kronisk.
Klyngehodepine er langt mindre vanlig, men veldig intens. Det er ofte plassert rundt det ene øyet og kan forårsake tårer, rødt øye, tett eller rennende nese, hengende øyelokk eller rastløshet under anfallet.
Medikamentoverforbrukshodepine er en sekundær hodepine, men forekommer så ofte ved tilbakevendende hodepine at det alltid bør vurderes ved høyt medikamentforbruk.
Varselsignaler ved hodepine
Søk nødhjelp for en plutselig, eksplosiv hodepine som topper seg i løpet av minutter, spesielt hvis det føles som den verste hodepinen i livet ditt. Det kan være et tegn på en akutt alvorlig tilstand.
Andre faretegn er nye lammelser, føleforstyrrelser, talevansker, forvirring, kramper, dobbeltsyn, endret bevissthet, feber, nakkestivhet, nylig hodetraume, ny hodepine fra kreft eller immunsuppresjon, ny hodepine under graviditet eller etter fødsel, ny hodepine etter 50 år, eller et smertefullt rødt øye.
Et praktisk prinsipp er å reagere på brudd i mønsteret. Kjent hodepine som oppfører seg som de pleier er én situasjon. Ny, annerledes, raskt økende eller nevrologisk ledsaget hodepine er en annen.
- Plutselig kraftig hodepine.
- Ny nevrologisk påvirkning.
- Feber, nakkestivhet eller påvirket allmenntilstand.
- Ny hodepine etter traumer, under graviditet eller etter fylte 50 år.
- Markert endring i et kjent hodepinemønster.
Hodepinedagbok gjør mønsteret tydelig
En hodepinedagbok er ofte det mest praktiske første trinnet hvis hodepinen kommer tilbake. Det hjelper med å skille mellom migrene, spenningshodepine, overforbruk av medisiner og blandede mønstre.
Noter dato, varighet, smertegrad, sted, kvalme, lys- og lydfølsomhet, aura, medisiner, effekt, søvn, stress, menstruasjon, skjermarbeid, fysisk aktivitet og mulige triggere. Det trenger ikke være perfekt; kontinuiteten er viktigere enn detaljgraden.
NICE anbefaler hodepinedagbok som hjelp til diagnose og oppfølging, og Helsenorges pasientinformasjon anbefaler også dagbok/kalender når alvorlig sekundær hodepine utelukkes.
Les også de utdypende guidene våre om migrene, spenningshodepine, medikamentoverforbruk, sekundær hodepine og varselsignaler.
Komfort under anfall
Ro, mørke, kulde og varme kan inngå i en praktisk rutine
Hovedro er ikke medisinsk behandling. Det er et komfortprodukt som kan brukes kaldt eller varmt, med eller uten øyedel, når du ønsker roligere omgivelser rundt hodet og øynene.
FAQ
Hva er forskjellen mellom primær og sekundær hodepine?
Primær hodepine er selve hodepinesykdommen, for eksempel migrene eller spenningshodepine. Sekundær hodepine er forårsaket av en annen tilstand som må evalueres og behandles.
Når er hodepine farlig?
Hodepine bør vurderes raskt ved plutselig og voldsom debut, nevrologiske symptomer, feber med nakkestivhet, traume, ny hodepine etter 50 år eller en betydelig endring i mønsteret.
Er spenningshodepine den vanligste hodepinen?
Ja. Spenningshodepine er svært vanlig og beskrives vanligvis som trykkende eller strammende hodepine på begge sider.
Bør jeg føre hodepinedagbok?
Det er en god idé ved tilbakevendende eller hyppig hodepine. Dagboken gjør mønster, medisinbruk og mulige triggere tydeligere.
Hva er sekundær hodepine?
Det er hodepine som skyldes en annen sykdom, skade eller påvirkning, i motsetning til primære hodepinesykdommer som migrene og spenningshodepine.
Hjelper en hodepinedagbok i utredningen?
Ja. Den kan vise frekvens, varighet, ledsagende symptomer, funksjon og medisinbruk og gjør endringer i mønsteret lettere å oppdage.
Redaksjonell åpenhet
Slik er artikkelen utarbeidet og gjennomgått
Hovedro-redaksjonen formidler offentlig tilgjengelig kunnskap om migrene og hodepine med utgangspunkt i kildene som er oppgitt i artikkelen.
- Artikkelens tema og avgrensning fastsettes før teksten utarbeides.
- Medisinske påstander, tall, behandlingsavsnitt og varselsignaler kontrolleres mot oppgitte primærkilder, retningslinjer og autoritative helsekilder.
- Produktinformasjon holdes tydelig adskilt fra diagnose og behandling, og usikker dokumentasjon beskrives som usikker.
- Artikkelen leses gjennom og dateres på nytt når sentrale kilder, anbefalinger eller vesentlige tekstavsnitt endres.
Faglig status: Kildebasert redaksjonell gjennomgang. Artikkelen er ikke individuelt medisinsk vurdert og erstatter ikke råd fra lege eller annet helsepersonell.
Kilder og videre lesning
Interaktiv mønstersjekk
Hodepine eller migrene?
Svar på 11 nøytrale spørsmål og få et begrunnet resultat basert på varighet, smerteegenskaper og ledsagende symptomer.